Slik motiverer du deg selv til å studere når du virkelig ikke har lyst
Vil du motivere deg selv til å studere, starter du med noe lite og konkret: Skriv tre spørsmål du vil svare på i dag, legg mobilen i et annet rom, og sett en timer på 25 minutter. I stedet for å lese om igjen overhører du deg selv: Det virker bedre og gir hjernen en raskere følelse av fremgang, så du får lyst til å fortsette. Nedenfor: hvorfor det er så vanskelig å komme i gang med å lese, en plan for i dag, teknikkene som har mest forskning bak seg, og hva du gjør når det er for mye pensum.
- Det er vanskelig å komme i gang med å lese fordi belønningen (en eksamen, en karakter) ligger langt unna, og pensum føles stort og uoversiktlig.
- Den beste starten: tre konkrete spørsmål for i dag, en blokk på 25 minutter og mobilen ut av rommet.
- En gjennomgang av Dunlosky mfl. (2013) vurderte det å overhøre seg selv og å spre lesingen utover som de mest nyttige teknikkene; understreking og omlesing ble vurdert som lite nyttige.
- Studenter som øvde på å hente fram en tekst fra hukommelsen, husket den bedre en uke senere enn de som bare leste den om igjen (Roediger og Karpicke, 2006).
- Å spre lesingen utover flere dager gir bedre hukommelse enn å bruke samme tid på én økt (Cepeda mfl., 2006).
Hvorfor du ikke har lyst til å lese (og hvorfor det ikke er latskap)
Å lese til eksamen har tre egenskaper som hjernen ikke liker: Belønningen ligger langt unna (en eksamen neste måned), oppgaven er uklar («les historie»), og fremgangen kan ikke ses med en gang. Mot dette står en mobil som belønner deg på et sekund. Ikke så rart at den vinner. Les mer om hvorfor vi utsetter ting, i hvorfor jeg utsetter ting.
Den gode nyheten: Alle tre kan endres. Flytt belønningen nærmere med små mål, gjør oppgaven tydelig med konkrete spørsmål, og gjør fremgangen synlig ved å overhøre deg selv og krysse av.
Slik motiverer du deg selv til å studere: en plan for i dag
- Skriv tre spørsmål. Ikke «kapittel 4», men «Hva utløste første verdenskrig? Hva er fotosyntese? Hvordan deriverer man et produkt?». Et spørsmål er et tydelig mål.
- Mobilen inn i et annet rom. Ikke med skjermen ned på bordet. Adrian Ward og teamet hans (2017) fant at bare det at mobilen lå på bordet, hang sammen med dårligere resultater på oppmerksomhetstester; senere eksperimenter bekreftet det ikke alltid, men det koster ingenting å flytte mobilen.
- 25 minutter og så en pause. Start en nedtelling, og lov deg selv at du har lov til å stoppe etterpå. Slik legger du opp blokkene: pomodoroteknikken.
- Start med det letteste spørsmålet. En rask første seier får deg i gang.
- Overhør deg selv til slutt. Lukk notatene, og svar på de tre spørsmålene etter hukommelsen. Skriv det du ikke kunne, på morgendagens liste.
Studieteknikker som faktisk virker
John Dunlosky og teamet hans (2013) gikk gjennom hundrevis av studier om ti populære læringsteknikker. Slik vurderte de dem:
| Teknikk | Nytte i gjennomgangen | Slik gjør du |
|---|---|---|
| Overhør deg selv (hent fram fra hukommelsen) | Høy | Spørsmål, kort, gamle eksamensoppgaver, forklar det høyt uten notater |
| Spredt repetisjon | Høy | Gå tilbake til det samme stoffet etter 1, 3 og 7 dager i stedet for alt på én gang |
| Spør deg selv «hvorfor» | Moderat | Spør deg selv ved hver opplysning: «Hvorfor er det slik?» |
| Blandet øving | Moderat | Bland ulike typer oppgaver i stedet for ti like på rad |
| Sammendrag, nøkkelord | Lav | Bare nyttig som supplement |
| Understreking og omlesing | Lav | Gir en følelse av å kunne det, men hjelper lite på hukommelsen |
Henry Roediger og Jeffrey Karpicke (2006) viste det i et eksperiment: Studenter som øvde på å hente fram en tekst fra hukommelsen etter å ha lest den, husket den bedre en uke senere enn de som leste den om igjen, selv om de følte seg mindre sikre rett etter lesingen. Og Nicholas Cepeda og teamet hans (2006) samlet hundrevis av eksperimenter: Å spre lesingen utover flere dager slår å presse samme tid inn i én økt. Vil du ha en gamifisert tilnærming, kan du se hvordan du gamifiserer studiene.
Når det er for mye pensum
Et fjell av pensum lammer. Gjør det om til små biter:
- Lag en liste over kapitlene eller emnene (f.eks. 20 emner til eksamen).
- Tell dagene som er igjen til eksamen, og trekk fra to til repetisjon.
- Fordel emnene over dagene; kanskje «2 emner i dag».
- Hver dag: nytt stoff pluss en kort selvtest i gårsdagens.
Plutselig er det ikke lenger «les hele biologien», men «i dag cellen og fotosyntesen, 3 blokker». Vil du dele opp store oppgaver, kan du se slik deler du opp en stor oppgave.
Belønninger og fremgang som holder deg i gang
- Kryss av. Hvert besvarte spørsmål eller hver fullførte blokk er et kryss. Synlig fremgang motiverer (se ingen motivasjon til noe).
- En liten belønning med en gang. Etter tre blokker: en gåtur, en matbit, en episode – bestemt på forhånd og ikke forhandlet.
- Samme tidspunkt, samme sted. Les hver dag på samme tidspunkt og ved samme skrivebord, så hjernen lærer at «her leser vi».
- Ingen skyldfølelse. Hoppet du over en dag? Ta det opp igjen i morgen. Å bebreide deg selv forlenger som regel utsettelsen.
Prøv det nå: 3 spørsmål og 25 minutter
I CORTEX (gratis for alle) trykker du på Q, skriver «Biologi: 3 spørsmål i dag ~25m» og starter en fokusøkt på 25 minutter på den oppgaven. Hver fullførte oppgave gir XP og vises i fremgangen din: Lesingen blir en liten lek i stedet for et uendelig fjell. Til repetisjonen kan du legge til en daglig vane «Selvtest 10 min».
Ofte stilte spørsmål
Hvordan motiverer jeg meg selv til å studere når jeg ikke har lyst?
Skriv tre konkrete spørsmål for i dag, legg mobilen i et annet rom, og sett en timer på 25 minutter, vel vitende om at du har lov til å stoppe etterpå. Start med det letteste spørsmålet. Overhør deg selv etter hukommelsen til slutt: Følelsen av fremgang tar deg videre til neste blokk.
Hvordan slutter jeg å utsette og kommer i gang med å lese?
Gjør det første steget bitte lite og konkret (åpne boken og skriv tre spørsmål), legg bort mobilen, og bruk en kort timer. Det vanskeligste er å begynne; en første synlig seier får deg som regel i gang.
Hva er den mest effektive måten å lese på?
Ifølge en stor gjennomgang (Dunlosky mfl., 2013) virker selvtesting og spredt repetisjon best. Omlesing og understreking føles produktivt, men hjelper lite på langtidshukommelsen.
Hvor lenge bør jeg lese i strekk?
For de fleste fungerer 25–50 minutter etterfulgt av en kort pause. Lange maratonøkter uten pauser er som regel mindre effektive enn samme tid fordelt på flere blokker og flere dager.
Og hvis det er for mye pensum?
Lag en liste over emnene, tell dagene som er igjen til eksamen, og fordel emnene over dem, med tid til overs til repetisjon. Hver dag: nytt stoff pluss en kort selvtest i gårsdagens. En liten daglig plan er overkommelig; et fjell er det ikke.
Kilder og videre lesning
- Dunlosky, J. et al. (2013). Improving students’ learning with effective learning techniques. Psychological Science in the Public Interest, 14(1), 4–58
- Roediger, H. L. & Karpicke, J. D. (2006). Test-enhanced learning: Taking memory tests improves long-term retention. Psychological Science, 17(3), 249–255
- Cepeda, N. J. et al. (2006). Distributed practice in verbal recall tasks: A review and quantitative synthesis. Psychological Bulletin, 132(3), 354–380
- Ward, A. F. et al. (2017). Brain drain: The mere presence of one’s own smartphone reduces available cognitive capacity. Journal of the Association for Consumer Research, 2(2), 140–154
Lag en liten leseplan
Start med en studiemal, og tilpass oppgavene og leseblokkene til din egen timeplan.
Lag min leseplan