Multitasking-myten: hvorfor hjernen veksler mellom oppgaver, og hvordan du bytter mindre
I psykologien er multitasking å prøve å gjøre to eller flere oppgaver samtidig, for eksempel å skrive en e-post i et møte. Med krevende oppgaver behandler hjernen likevel ikke begge oppgavene samtidig: Den veksler raskt mellom dem, og hvert bytte koster litt tid og presisjon. (I databehandling betyr multitasking noe annet, flere apper som kjører samtidig, og det handler ikke denne siden om.) Nedenfor: hva studiene fant, hvor de populære tallene «40 %» og «23 minutter» kommer fra, hva oppmerksomhetsrester er, og seks måter å bytte oppgave sjeldnere på.
- Multitasking med krevende oppgaver er i praksis rask veksling av oppmerksomheten fra den ene til den andre.
- I eksperimentene til Rubinstein, Meyer og Evans (2001) kostet hvert bytte mellom oppgaver tid, og kostnaden økte med hvor komplekse reglene for oppgaven var.
- Sophie Leroy (2009) beskrev «oppmerksomhetsrester»: Etter at du forlater en uferdig oppgave, blir en del av oppmerksomheten igjen der, og prestasjonen på den neste går ned.
- Påstanden om at multitasking koster «opptil 40 % av den produktive tiden», er et anslag som APA tilskriver psykologen David Meyer, ikke resultatet av en konkret måling.
- De «23 minuttene» er den gjennomsnittlige tiden deltakerne i feltstudien til Gloria Mark brukte på å komme tilbake til en avbrutt oppgave (mens de gjorde omtrent to andre ting i mellomtiden), ikke tiden det tar å konsentrere seg igjen.
Multitasking i psykologi og i databehandling
Ordet multitasking kommer fra databehandling. En datamaskin eller en mobil driver med «multitasking» når flere programmer kjører, og operativsystemet fordeler prosessortiden mellom dem så raskt at det ser ut som om de kjører samtidig. Hvis du lurer på hvordan du får to apper ved siden av hverandre på et nettbrett, kan du se i hjelpen til enheten din: Denne artikkelen handler om mennesker.
I psykologien er multitasking å prøve å følge med på to eller flere oppgaver samtidig: snakke i telefonen mens du skriver, høre på en forelesning mens du svarer på meldinger, kjøre bil mens du stiller inn navigasjonen. Pussig nok oppfører hjernen seg litt som en gammel datamaskin når oppgavene krever oppmerksomhet: Den jobber ikke parallelt, den veksler. Bare ikke like raskt, og ikke gratis.
Hva som skjer i hjernen når du bytter oppgave
Joshua Rubinstein, David Meyer og Jeffrey Evans (2001) gjorde fire eksperimenter der deltakerne enten gjentok den samme oppgaven eller vekslet mellom to (sorterte figurer etter ulike regler, løste ulike typer regnestykker). Å veksle kostet tid. Tapet var større når reglene var mer komplekse, og mindre når folk hadde et tydelig signal om hvilken oppgave som kom neste gang. Forfatterne forklarer det i to trinn: Først må hjernen bytte mål («nå gjør jeg B»), og deretter laste inn reglene for den nye oppgaven.
Stephen Monsell (2003) la til et viktig poeng i en gjennomgang av forskningen på oppgavebytte: Selv når folk har tid til å forberede seg på et bytte, består en del av kostnaden; det kalles gjenværende byttekostnad. Forberedelse hjelper, men den fjerner den ikke.
I laboratoriet koster et bytte brøkdeler av et sekund. Men i det virkelige livet veksler du ikke mellom to enkle regler, men mellom et halvskrevet tilbud, en chat og et regneark, og ikke én gang, men dusinvis av ganger i timen.
Prøv selv på to minutter
Ta frem papir og en stoppeklokke. Skriv først bokstavene fra A til T og under dem tallene fra 1 til 20, og ta tiden. Skriv deretter det samme vekselvis: A1, B2, C3 … helt til T20, og ta tiden igjen. Den andre runden har like mange tegn, men tar likevel som regel betydelig lengre tid og gir flere feil. Det er en enkel demonstrasjon, ikke et vitenskapelig eksperiment, men det er akkurat det som skjer når du svarer på en chat mellom hvert avsnitt.
Oppmerksomhetsrester: hvorfor uferdig arbeid bremser deg
Sophie Leroy (2009) la til enda et lag. Når du går fra en oppgave du ikke er ferdig med, til en annen, blir en del av oppmerksomheten «hengende» ved den første. Hun kaller det oppmerksomhetsrester. I eksperimentene hennes presterte de som gikk over til noe annet og lot arbeid ligge uferdig, dårligere på neste oppgave enn de som hadde fullført den forrige.
Det forklarer en kjent følelse: Du svarer på en e-post, men i hodet holder du fortsatt på å fikse presentasjonen. Du er ikke helt til stede i noen av dem. Leroy og Theresa Glomb (2018) viste senere et enkelt hjelpemiddel: Før en avbrytelse noterer du raskt hvor du slapp, og hva du skal gjøre etterpå (en plan for å ta opp oppgaven igjen). Da kan hodet slippe oppgaven. Flere praktiske teknikker i hvordan konsentrere seg.
De som multitasker mye, gjør det dårligere
Eyal Ophir, Clifford Nass og Anthony Wagner (2009) sammenlignet folk som ofte bruker mange medier samtidig (TV, chat, nett, musikk), med folk som nesten aldri gjør det. Resultatet var det motsatte av hva man skulle tro: De som multitasket mye med medier, ble lettere distrahert av irrelevante stimuli og gjorde det dårligere, ikke bedre, på en test i oppgavebytte.
En viktig nyanse: Det var en korrelasjonsstudie. Den viser ikke at multitasking skader konsentrasjonsevnen din; det kan også være at folk som har vanskeligere for å konsentrere seg, multitasker mer. Senere studier på området har gitt sprikende resultater. Den sikre konklusjonen er beskjeden: Å multitaske mye gjør deg sannsynligvis ikke til en ekspert på multitasking.
Myter og tall som går igjen
Artikler om multitasking elsker iøynefallende tall. Dette er hva som faktisk ligger bak:
| Påstand | Hvor den kommer fra | Konklusjon |
|---|---|---|
| «Multitasking koster opptil 40 % av produktiviteten» | Siden til American Psychological Association om kostnadene ved oppgavebytte sier at David Meyer har uttalt at selv de korte mentale blokkeringene som oppgavebytte gir, kan koste opptil 40 % av den produktive tiden. Det er hans anslag, ikke et tall målt i studien fra 2001. | Et ekspertanslag, ikke en måling |
| «Etter en avbrytelse tar det 23 minutter å konsentrere seg igjen» | Gloria Mark fortalte Gallup at folk i feltstudien hennes (Mark, Gonzalez og Harris, 2005) kom tilbake til det avbrutte arbeidet etter i gjennomsnitt 23 minutter og 15 sekunder, mens de gjorde omtrent to andre ting i mellomtiden. | Tid før man går tilbake til oppgaven, ikke før man er konsentrert igjen |
| «Avbrytelser gjør arbeidet tregere» | I et laboratorieeksperiment med 48 deltakere så Mark, Gudith og Klocke (2008) at de som ble avbrutt, ble ferdige med e-postoppgavene raskere og uten forskjell i kvalitet, men med mer stress, frustrasjon, tidspress og anstrengelse. | Heller «raskere, men stresset» |
| «Kvinner er bedre til å multitaske enn menn» | En populær påstand uten solid belegg. | Ikke dokumentert |
| «Multitasking senker IQ-en med 10 poeng» | Sprer seg via medieoppslag; vi har ikke funnet noen fagfellevurdert studie som viser det. | Ikke bruk den |
Forskningen er enig om at det har en kostnad å bytte oppgave. Hvor stor den er, avhenger av oppgavene, hvor ofte du bytter, og om du lar arbeid ligge uferdig. Det finnes ikke ett magisk tall.
Når multitasking ikke er et problem
Å gjøre to ting samtidig er ikke et problem når minst én av dem er automatisk og ikke krever beslutninger:
- gå og snakke i telefonen, stryke og høre på en podkast, rydde til musikk,
- instrumentalmusikk under rutinearbeid (sangtekster kolliderer mer med skriving),
- kort mekanisk arbeid (sortere, kopiere) mens du hører på noe lett.
Problemene begynner når begge oppgavene krever språk, beslutninger eller arbeidsminne: skrive en e-post i et møte, lese mens du chatter. Og der sikkerheten står på spill, hører mobilen bak rattet ikke hjemme i kategorien «ikke et problem».
6 måter å bytte oppgave sjeldnere på
- Samle e-post og meldinger. I stedet for å sjekke dem hele tiden tar du deg av dem to til fire ganger om dagen til faste tider. Se samle oppgaver i bolker.
- Én blokk = én oppgave. Velg én enkelt ting for 25–50 minutter, og start en nedtelling. Slik organiserer du blokkene: pomodoroteknikken; for lengre konsentrert arbeid, dypt arbeid (deep work).
- Før en avbrytelse skriver du ned hvor du slapp. Én linje, «neste: gjør ferdig avsnittet om priser», reduserer oppmerksomhetsrestene (Leroy og Glomb, 2018).
- Slå av varsler som ikke kommer fra mennesker. Nyheter, sosiale medier og «noen har likt innlegget ditt» kan vente.
- Bare ett vindu. Lukk fanene som ikke hører til blokken. Det du ikke ser, kan ikke dra deg med.
- Mobilen utenfor rekkevidde. Ikke med skjermen ned på bordet, men i et annet rom eller i sekken.
Prøv det nå: én blokk, én oppgave i CORTEX
CORTEX (gratis for alle) gjør «én blokk, én oppgave» enkelt: Fokus med nedtelling (pomodoro 25/5, 50/10 eller en valgfri lengde) kjører på én enkelt oppgave, og hurtigregistreringen (tasten Q) sender løse tanker til Uten dato uten at du forlater blokken. Bare én tidtaker kan gå om gangen, så når du går over til annet arbeid, blir den forrige tiden lagret.
Ofte stilte spørsmål
Er multitasking en myte?
Delvis. Du kan gjøre to automatiske aktiviteter samtidig, som å gå og snakke. Med to krevende oppgaver veksler hjernen derimot i stedet for å jobbe parallelt, og forskningen på oppgavebytte (Rubinstein mfl., 2001; Monsell, 2003) viser at vekslingen har en kostnad.
Hvor mye tid koster det å bytte oppgave?
I laboratoriet koster et bytte brøkdeler av et sekund, og kostnaden øker med hvor kompleks oppgaven er; i virkelig arbeid hoper tapene seg opp med antallet bytter. De mye siterte «40 %» er et anslag som tilskrives psykologen David Meyer, og de «23 minuttene» er den gjennomsnittlige tiden før folk gikk tilbake til avbrutt arbeid i feltstudien til Gloria Mark.
Hva er oppmerksomhetsrester?
Oppmerksomhetsrester er den delen av oppmerksomheten som blir igjen ved en tidligere, uferdig oppgave når du går over til en ny. Sophie Leroy (2009) viste at det svekker prestasjonen på den neste oppgaven. Det hjelper å skrive en kort lapp med «neste steg» før du bytter.
Er kvinner bedre til å multitaske?
Det finnes ikke solid vitenskapelig belegg for denne utbredte påstanden. Resultatene i ulike studier varierer og avhenger mer av typen oppgave og av trening enn av kjønn.
Hvordan slutter jeg å multitaske?
Jobb i blokker med én oppgave og nedtelling, ta e-post og meldinger i bolker, slå av unødvendige varsler og legg mobilen utenfor rekkevidde. Skriv ned løse tanker i stedet for å handle i øyeblikket, og noter hvor du skal fortsette før en avbrytelse.
Kilder og videre lesning
- Rubinstein, J. S., Meyer, D. E. & Evans, J. E. (2001). Executive control of cognitive processes in task switching. Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance, 27(4), 763–797
- Monsell, S. (2003). Task switching. Trends in Cognitive Sciences, 7(3), 134–140
- Leroy, S. (2009). Why is it so hard to do my work? The challenge of attention residue when switching between work tasks. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 109(2), 168–181
- Leroy, S. & Glomb, T. M. (2018). Tasks interrupted: How anticipating time pressure on resumption of an interrupted task causes attention residue and low performance on interrupting tasks and how a "ready-to-resume" plan mitigates the effects. Organization Science, 29(3), 380–397
- Ophir, E., Nass, C. & Wagner, A. D. (2009). Cognitive control in media multitaskers. PNAS, 106(37), 15583–15587
- Mark, G., Gudith, D. & Klocke, U. (2008). The cost of interrupted work: More speed and stress. CHI 2008
- Mark, G., Gonzalez, V. M. & Harris, J. (2005). No task left behind? Examining the nature of fragmented work. CHI 2005
- Gallup Business Journal (2006). Too many interruptions at work? Interview with Gloria Mark
- American Psychological Association: Multitasking: Switching costs
Start en fokusøkt på én ting
Velg en oppgave, start timeren, og CORTEX registrerer hvor mye du faktisk jobber.
Begynn å fokusere