Slik forebygger du utbrenthet: varseltegnene og sju steg mens det fortsatt er tid
Den beste måten å forebygge utbrenthet på er å legge merke til de første tegnene tidlig (en tretthet som ikke går over, heller ikke etter helgen, en økende kynisme og følelsen av at arbeidet ditt ikke nytter) og begynne å redusere belastningen i stedet for å presse mer på: mindre pågående arbeid, en fast avslutning på dagen, planlagt restitusjon og en ærlig samtale om det som sliter på deg i jobben. Verdens helseorganisasjon WHO beskriver utbrenthet (burnout) som resultatet av kronisk stress på jobben som ikke har blitt håndtert godt nok. Forskningen viser at det som veier tyngst, er misforholdet mellom deg og arbeidet ditt, ikke bare antallet timer.
- WHO beskriver utbrenthet som et arbeidsrelatert fenomen som følger av kronisk jobbstress; det klassifiseres ikke som en sykdom (ICD-11, 2019).
- Den har tre deler: utmattelse, distanse og kynisme overfor arbeidet og følelsen av ikke å utrette noe (Maslach og Leiter, 2016).
- Den vokser innenfor seks områder: arbeidsmengde, kontroll, anerkjennelse, fellesskap, rettferdighet og verdier.
- De som kobler mentalt av fra jobben på fritiden, er mindre utmattet og sover bedre (Wendsche og Lohmann-Haislah, 2017).
- Forebygging virker best når den kombinerer endringer hos personen og i arbeidet og gjentas over tid (Awa mfl., 2010).
Hva utbrenthet er
Verdens helseorganisasjon tok med utbrenthet (burnout) i den internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD-11) som et arbeidsrelatert fenomen, ikke som en sykdom i seg selv. Den beskrives som resultatet av kronisk jobbstress som ikke har blitt håndtert godt nok, med tre kjennetegn: utmattelse, mental distanse eller kynisme overfor arbeidet ditt og redusert faglig effektivitet.
Christina Maslach og Michael Leiter, som har forsket på utbrenthet i tiår, understreker at det ikke er en individuell svakhet. Utbrenthet oppstår av et misforhold mellom en person og arbeidet personen har, og derfor løser ikke en ferie alene problemet hvis du kommer tilbake til de samme omgivelsene.
Varseltegn du bør være oppmerksom på
Utbrenthet kommer ikke over natten. Disse tegnene stiller ingen diagnose alene, men hvis flere av dem varer i uker, er det lurt å senke tempoet:
- En tretthet som helgen ikke fikser. Mandag morgen føler du deg like utkjørt som fredag kveld.
- Kynisme. Mennesker og oppgaver du tidligere brydde deg om, begynner å irritere deg. Du tar deg selv i å tenke: «Det spiller uansett ingen rolle.»
- Følelsen av at ingenting virker. Du gjør mer og mer, men føler at resultatene blir dårligere og dårligere.
- Jobben i hodet om kvelden. Du klarer ikke å koble av; tankene kretser rundt jobben, selv i sengen.
- Det som tidligere ga deg energi, forsvinner. Du utsetter trening, venner og hobbyer fordi det «ikke er tid akkurat nå».
Seks områder der utbrenthet begynner
Maslach og Leiter (2016) beskriver seks områder der et misforhold mellom person og arbeid fører til utbrenthet. Gå gjennom dem, og marker hvor det skurrer mest: Det er der du bør begynne.
- Arbeidsmengde: Det er systematisk mer enn det går an å rekke, og ingen tid til restitusjon.
- Kontroll: Du kan ikke påvirke hvordan eller når du gjør arbeidet ditt.
- Anerkjennelse: Innsatsen din blir verken anerkjent i lønnen eller med ord.
- Fellesskap: Det mangler støtte fra kollegene, eller relasjonene er anstrengte.
- Rettferdighet: Regler og belønninger føles urettferdige.
- Verdier: Du gjør ting som du innerst inne ikke står for.
Sju steg for å forebygge utbrenthet
- Mål belastningen din. Skriv ned i en uke hvor mange timer du jobber, og hvor mange ting du har på gang samtidig. Anslag etter hukommelsen er som regel mildere enn virkeligheten.
- Begrens det pågående arbeidet. Færre prosjekter samtidig betyr færre bytter mellom oppgaver og flere ting som blir ferdige. Reforhandle, eller si nei til det det ikke er plass til (når alt blir for mye).
- Sett en fast avslutning på dagen. Et kort ritual som avslutter arbeidsdagen, hjelper deg å koble av (avslutningsritual). I metaanalysen til Wendsche og Lohmann-Haislah (2017) hang det å koble av sammen med mindre utmattelse og bedre søvn.
- Planlegg restitusjon som om det var et møte. Sett trening, venner og hobbyer i kalenderen før jobben. Det som ikke står i kalenderen, er det første som ryker i en tøff uke.
- Snakk om det som sliter på deg. Med lederen din, kundene dine eller kollegene dine. Vær konkret: Hva er overbelastet, og hva må endres? Utbrenthet avhenger i stor grad av omgivelsene.
- Beskytt søvnen og bevegelsen. De er ikke belønninger for utført arbeid: De er grunnmuren som belastningen ikke kan bæres uten.
- Se tilbake én gang i uken. Fem minutter: Hvor mye energi har jeg hatt, hva tok den, hva ga den, og hva vil jeg gi slipp på neste uke? Du ser tendensen før den blir et problem.
En gjennomgang av forebyggende programmer (Awa mfl., 2010) fant at de fleste reduserte utbrentheten, men at effekten avtok med tiden uten oppfølgingsøkter, og at den varte lenger når endringene gjaldt både personen og arbeidsplassen. Forebygging er ikke en engangsinnsats; det er en vane.
Når du bør søke profesjonell hjelp
Kontakt fastlegen din, en psykolog eller en terapeut hvis utmattelsen varer i uker og ikke blir bedre etter hvile, hvis du lenge har sovet dårlig, hvis ingenting føles godt, eller hvis det kommer fysiske symptomer i tillegg. Lignende symptomer kan også skyldes en depresjon eller noe annet som en fagperson må behandle.
Er du selvstendig næringsdrivende, og ingen holder øye med arbeidsmengden din for deg, hjelper det med faste arbeidstider og et realistisk bilde av hvor mange timer fokusert arbeid du klarer om dagen.
Prøv det nå i CORTEX
I CORTEX (gratis for alle) kan du hver dag registrere søvn, bevegelse og energi i modulen Energi, uten poeng, bare for din egen del. Den ukentlige gjennomgangen under Fremgang viser deg hvor tiden din har blitt av, og stiller deg to spørsmål om uken som kommer. Malen «Avkobling om kvelden» (Mer → Maler) hjelper deg å sette en fast avslutning på dagen, og når du trenger å senke tempoet i øyeblikket, har modulen Ro pusteøvelser. Har du allerede en konto, kan du åpne den ukentlige gjennomgangen din.

Ofte stilte spørsmål
Hvordan kan jeg forebygge utbrenthet?
Vær oppmerksom på de første tegnene, og reduser belastningen: Begrens det pågående arbeidet, sett en fast avslutning på dagen, planlegg restitusjon som om det var et møte, snakk om det som sliter på deg, beskytt søvnen og bevegelsen, og se tilbake én gang i uken for å se hvor mye energi du har hatt.
Hva er de første tegnene på utbrenthet?
Det vanligste er en tretthet som helgen ikke fikser, en økende kynisme overfor arbeidet og menneskene og følelsen av ikke å utrette noe. Ofte kommer det i tillegg at du ikke klarer å koble av, og at du dropper det som tidligere ga deg energi. Alene er de ikke en diagnose: Kontakt en lege hvis du har det vanskelig.
Er utbrenthet en sykdom?
Nei, ifølge Verdens helseorganisasjon: I ICD-11 beskrives utbrenthet som et arbeidsrelatert fenomen som følger av kronisk jobbstress. Likevel kan en depresjon gi lignende symptomer, så det er lurt å få det undersøkt.
Kurerer en ferie utbrenthet?
På kort sikt hjelper den; på lang sikt er den ikke nok alene. Når du kommer tilbake til de samme omgivelsene, kommer utmattelsen som regel igjen. Ferien hjelper mer hvis du også endrer arbeidsmengden, arbeidstidene dine eller det som sliter mest på deg.
Hva gjør jeg hvis jeg har det svært dårlig?
Kontakt fastlegen din eller en psykolog så raskt som mulig. Har du det så dårlig at du ikke vet hvordan du skal komme videre, eller tenker du på å skade deg selv, kan du ringe Mental Helse Hjelpetelefonen på 116 123 (døgnåpen, gratis) eller Kirkens SOS på 22 40 00 40; ved akutt fare ringer du 113. Utenfor Norge finner du hjelpetelefonen i landet ditt på findahelpline.com.
Kilder og videre lesning
- World Health Organization (2019): Burn-out an “occupational phenomenon”: International Classification of Diseases
- Maslach, C. & Leiter, M. P. (2016): Understanding the burnout experience: recent research and its implications for psychiatry – World Psychiatry
- Wendsche, J. & Lohmann-Haislah, A. (2017): A meta-analysis on antecedents and outcomes of detachment from work – Frontiers in Psychology
- Awa, W. L., Plaumann, M. & Walter, U. (2010): Burnout prevention: A review of intervention programs – Patient Education and Counseling
Ta en kort pustepause
I Ro finner du veiledede pusteøvelser, en meditasjonstimer og beroligende lyder.
Prøv en pustepause